Bokmålsordboka
utligning, utlikning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utligning | utligningen | utligninger | utligningene |
| en utlikning | utlikningen | utlikninger | utlikningene | |
| hunkjønn | ei/en utligning | utligninga | utligninger | utligningene |
| ei/en utlikning | utlikninga | utlikninger | utlikningene | |
Betydning og bruk
det å utligne
Eksempel
- utligningen kom i siste spilleminutt;
- utligning av motsetninger;
- utligning av beløpet;
- utligning av skatt